Hjerte for palestinerne?

Noen ganger kan man bli beskyldt for å ikke ha kjærlighet til palestina-arabere når man gir uttrykk for støtte til det jødiske folket.  Jeg tror den som tenker etter vil se at sannheten kanskje er helt motsatt.  At de som utgir seg for venner av palestina-araberne er blant deres verste fiender.

 La meg først understreke at det kristne menneskesynet likestiller alle mennesker.  Det finnes ikke noen mennesker som er mer eller mindre verd enn andre.  Urett som begås, enten det er mot jøder, arabere eller nordmenn, er fortsatt urett.  Det blir ikke en mindre urett fordi det begås mot jøder eller mot arabere.  Dette er viktig.  Mye urett begås i denne verden og det må vi ta avstand fra.  Så er det slik at vi ikke er enige i hvem som er årsaken til uretten som begås i Midtøsten.  Men uansett hva som er den bakenforliggende årsaken til at mennesker har det vanskelig, så må vi ikke gå inn for tiltak som gjør deres hverdag enda vanskeligere.  Det er her Israels venner og palestina-arabernes "venner" har ulikt syn.  

600 familier uten inntekt
En rekke israelske bedrifter har hatt eller har produksjon i områder av landet hvor det bor majoritet av palestina-arabere, Judea og Samaria (omtales også som vestbredden av Jordanelven).  Her skaper de arbeidsplasser og syselsetter mange arbeidere. Hvor hjerteløse boikottbevegelsen er ble veldig synlig da nærmere 600 palestina-arabere mistet sin inntekt og sitt levebrød på SodaStream fabrikken. De måtte flytte sin fabrikk fra dette området høsten 2015 på grunn av den internasjonale boikotten fra såkalte palestina-arabiske venner.  Dette er selvfølgelig en stor katastrofe for dem som mistet sin inntekt. En inntekt hele familier var avhengig av.  Men for boikott-folket er det viktigere å ramme jøder enn å ha omsorg for palestina-araberne. 

27.000 uten inntekt?
Det er i dag ca 27.000 andre palestina-arabiske familier som har sin inntektskilde i israelskeide selskaper i Judea og Samaria (Vestbredden).  Disse har nå en meget usikker fremtid.  At Trondheim bystyre boikotter dem, sammen med enkelte andre norske kommuner og politikere er kanskje ikke det verste.  Men dette er en trend over hele verden.  Hatet mot jødene er beviselig større enn kjærligheten til palestina-araberne.  For ingen av dem som boikotter disse bedriftene sørger for å skape andre arbeidsplasser for de som blir sagt opp.  Dette er dessuten bedre betalte arbeidsplasser enn de fleste andre muligheter som finnes i dette området.   

Jødehat som rammer venner
Det er ikke noen katastrofe for israelske bedrifter å måtte flytte sin produksjon til andre deler av Israel.  Det vil i stor grad føre til at flere av de mange arbeidsløse jødene, druserne, beduiner og israelske arabere kan få jobb og ansettes i disse bedriftene når de flyttes.  Så hvem rammes egentlig av dette jødehatet?  Palestina-araberne!  "Hvem trenger fiender med slike venner!"

Det er ingen av Israels venner (så vidt jeg vet) som har krevd at israelske bedrifter må flytte sin virksomhet til andre deler av Israel for at flere jøder skal få arbeid, eller for å forhindre at palestina-araberne skal ha jobb.  Men kravet fra palestinernes "venner" har denne konsekvensen.  Jeg synes det er skremmende.  Og det viser hvor harde hjerter kan bli.  

Gode venner
Jeg har personlig noen gode venner blant den arabiske befolkningen i Israel.  Det er alltid en glede å treffe dem.  Midt i en vanskelig livssituasjon har de alltid mye godt å si om Israel. De har ikke noe ønske om å bli en del av en ny arabisk stat i Midtøsten, slik heller ikke  flertallet av de arabiske israelerne ønsker.  Å diskutere hvem som har størst hjerte for araberne i Israel blir meningsløst.  Det viktigste er å se på handlingene til dem som sier at de er venner av den ene eller den andre gruppen.  Og når noen arbeider aktivt for at "venner" skal miste jobben, da kaller ikke jeg det venner.  Jeg kaller det heller ikke omsorg eller kjærlighet.  Dette er noe annet.   

BILDET: Ramallah