lørdag 25. mars 2017

Det religionsløse samfunn - er det mulig ?

Utspillene kommer oftere og oftere.  De kommer ikke bare fra Human Etisk Forbund, men også fra politikere - særlig dem på venstresiden av politikken.  På ulikt vis handler kravene om å fjerne religion (i hovedsak kristen tro) fra det offentlige rom.  Men det er også krav til trossamfunn om hvordan de skal praktisere sin tro, organisere sitt arbeid, med trusler om manglende tilbakebetaling av kirkeskatt hvis man ikke gjør som politikerne sier.  Altså et toltal fravær av fortåelse for begrepet trosfrihet.

Det siste utspillet var en kritikk av statsminister Erna Solberg for at hun besøkte den nordiske konferansen til JesusKvinner.  Kritikken denne gangen kom i hovedsak fra Levi Fragell og Human Etisk Forbund.  Den samme kritikken har ikke kommet da hun besøkte en moske for en tid tilbake.  Det merker vi oss.  

Vi merker oss også at man bare i år har hatt følgende andre saker:

1. Arbeiderpartiets krav til trossamfunn om at man må ha minimum 40% kvinner i hovedstyrer i trossamfunn (fremført av Hadjia Tadjik som etter eget utsagn er muslim). For noen trossamfunn strider dette mot deres tro. Det vil man altså ikke å ta hensyn til, men tvert imot foreslår man å trekke tilbake utbetalingen av kirkeskatten som disse trossamfunn har krav på (ofte feilaktig kalt for statsstøtte).  

2. SV kom også nylig på banen igjen for å kreve religionsnøytrale barnehager. De fleste barnehager har ingen religionsutøvelse, men flere snakker om høytider som barna fra ulike religioner feirer.  

3. Så har vi den unisone kritikken fra venstresiden av minister Sylvi Listhaugs bruk av sin bestemorens korssmykke.  Det er tydelig at korset utfordrer og provoserer.  Fra før har også NrK gitt beskjed om at nyhetsankere og journalister ikke får benytte korset på TV.

Jeg kunne gjort listen adskillig lengre, særlig hvis vi også tar med all den kritikk og utallige utspill som har kommet for å fjerne kristen tro fra Norges land de siste årene.  Men så kommer jeg til mitt poeng: Er det religionsløse samfunn mulig, eller er det bare en utopi?

Hva forkynner et samfunn som ikke gir plass til en gudstro?  Det er jo en tydelig forkynnelse.  Budskapet er at det ikke finnes noen Gud.  Det er også en tro som noen har.  I et fritt samfunn, preget av den kristne tro, har de full anledning til å praktisere denne troen.  Men de bærer ofte med seg en skremmende intoleranse overfor dem som tror annerledes enn det de gjør.  For de vil fjerne andres tro fra samfunnet og det offentlige rom.  Om de skulle lykkes, så er altså ikke det et religionsfritt samfunn.  Man har bare erstattet religionsfrihet med en trosretning - den som sier at Gud ikke finnes.  Dersom ateismen innføres som statsreligion og de andre trosretninger presses ut, så er dette en modell som har blitt forsøkt gjennomført flere steder, blant annet i Sovjet Unionen, Kina og Nord-Korea.

Min tro er slik at jeg vil argumentere for det jeg tror på, samtidig som jeg vil protestere høyt dersom noen av mine meningsfeller vil kreve at Norge ikke skal ha trosfrihet.  Jeg vil argumentere for at ateister skal ha frihet til å tro og praktisere sin tro der de måtte være.  Men jeg forventer at også ateister og andre troende har samme holdning, nemlig at Norge er et land hvor vi har trosfrihet og respekt for hverandre.  Vi ser rundt oss i verden hva som skjer i de land hvor man ikke har respekt for menneskerettighetene (trosfrihet og retten til å utøve troa i samfunnet er nemlig en av menneskerettighetene). Tenk om flere av våre stortingspolitikere våget å heve røsten mot den totalitære ideen om å fjerne religion fra det norske samfunn.  Her tror jeg det må en politisk oppvask til. 

PS
Vi er i et valgår.  Min stemme går ikke til politikere som vil redusere trosfriheten. 

LES OGSÅ:  Kravene til trossamfunn




2 kommentarer:

  1. Min stemme går heller ikke til partier som vil redusere trosfriheten.

    SvarSlett
  2. Jeg stemmer heller ikke på et parti som vil redusere trosfriheten !!

    SvarSlett