En kirke - to syn på homofili ?

Er det ikke mulig å forenes i utsagnet «Vi er enige om at vi er uenige,» og derfra akseptere at det er ulikt syn på homofilispørsmålet, slik vi jo også gjør i enkelte andre spørsmål? Særlig fra den homo-liberale fløy i flere kirkesamfunn har dette blitt et refreng.

Et grunnleggende spørsmål

Dette spørsmålet er nok mer sammensatt og grunnleggende enn mange tenker over.  Det handler ikke bare om uenighet i en mindre sak, men det handler om selve skaperordningen og om hva ekteskapet ifølge Guds ord er. Det handler også om hvordan vi møter mennesker som ikke klarer å leve opp til alle idealene, som sliter med følelser og tanker knyttet til seksualitet. Og det handler om hvordan vi som kristne skal tolke og forholde oss til Bibelen.

Hva forener oss?

Et kristent kirkesamfunn må ha noen retningslinjer for hva man forventer av medlemskirkenes lære.  Kravene til hva vi forventer, det som forener oss, er nok langt færre i dag enn i tidligere tider.  Likevel må det være noen retningslinjer. De fleste kirker har ikke rom for to ulike syn i f.eks. dåpsspørsmålet eller treenighetslæren. Vi har noen slike grenser for hva vi mener er rett og riktig for medlemskirkene i kirkesamfunnet.  Vi kan ha forskjellige oppfatninger av hvor grensen skal gå, men alle har vi noen grenser for hva vi synes er akseptabel lære hos de menigheter som er med i samme fellesskap av kirker. Det behøver ikke bety at kirker med et avvikende syn betraktes som ikke-kristne.  Men det betyr at de ikke naturlig hører hjemme i samme fellesskapet av menigheter. 

To syn

«Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt,» sier Jesus i Matt 12:25. 

Det er dette vi ser der hvor man i stedet for å ta et klart standpunkt, velger å si at vi kan leve med to ulike syn.  Det kan virke som den enkleste veien i øyeblikket, men kan vise seg å bli veldig ødeleggende på sikt.  Dette fordi vi her snakker om helt grunnleggende ting.  I mange spørsmål kan vi ha ulikt syn, men her handler det om en kirke skal ha en klassisk kristen tro på Bibelen, eller ikke. 

For det første …

Det handler om hva som skal være den øverste autoritet for en kristen menighet.  Er det følelser og lyster, eller er det Guds ord?  Er det press fra samfunnet rundt oss, eller er det Guds ord? To syn i slike spørsmål er ikke mulig for en kristen kirke. 

For det andre …

Det handler også om hvordan vi forholder oss til den ordning som Gud har innstiftet for familielivet.  Det var Gud som sa at ekteskapet var mellom mann og kvinne, ikke samfunnet rundt oss.  Skapelsen av mennesket som mann og kvinne hviler på denne ordningen. To syn vil derfor være et brudd både på skaperordningen og innstiftelsen av ekteskapet som institusjon.

For det tredje …

Ved å innføre to syn, avviser man også det samlede kristne vitnesbyrd i denne saken gjennom to tusen år.  Den kristne kirkes avvisning av homofil praksis er ikke noe en enkelt kirke eller ett enkelt kirkesamfunn har stått for.  Hele den kristne kirke har hatt denne holdningen, helt frem til de siste par tiår.  Det er få saker som har vært så samlende som dette spørsmålet.  For den som inntar et liberalt syn i homofilispørsmålet, må det bli til ettertanke at alle generasjoner kristne, i alle kirker, i alle land, gjennom to tusen år har ment noe annet.